Målbeskrivelser

• Den kommunale skolebibliotektjenesten
  Den kommunale skolebibliotektjenesten består av skolebibliotekene ved skolene i Karmøy og et sentralt servicesenter på Pedagogisk Psykologisk Senter, se modellen under punkt 5.1.1. Fagsjef skole er ansvarlig for den kommunale skolebibliotektjenesten. En kommunal skolebibliotekar sørger for service og veiledning til skolene.
  Alle skolebibliotek i Karmøy skal ledes av lærer med tilleggsutdanning i skolebibliotekkunnskap.

  Kommunenivået legger til rette for nødvendig videreutdanning.
  Dersom skolebibliotektjenesten skal fungere etter intensjonene, og skolene få et tilbud som kan utnyttes effektivt, må vi sørge for god kommunikasjon og tilgjengelighet. Den enkelte skole må ha et registrerings- og søkeprogram som er knyttet opp mot alle enhetene innenfor skolebibliotektjenesten. Alle skoler trenger ikke gå til innkjøp av alle typer materiell dersom skolen kan få låne det nødvendige utstyret så raskt og enkelt at det ikke går ut over undervisningen til elevene. Mange små skoler, store avstander og en travel skolehverdag gjør det nødvendig med en budtjeneste om tilbudet skal bli tilfredsstillende.

  Konklusjon:
  a) Alle skolebibliotek i Karmøy skal ledes av lærer med tilleggsutdanning i skolebibliotekkunnskap
  b) Den kommunale skolebibliotektjenesten skal gi et samla tilbud til skolene. Det omfatter alt informasjonsbærende materiell og en del fellestjenester som det praktisk og økonomisk er fornuftig å samarbeide om.
  c) En kommunal budtjeneste sørger for at materiellet fraktes til og fra skolene.

  • Fellestjenester
    Gjennom en sentral database på Pedagogisk Psykologisk Senter kan skolene søke og bestille materiell både hos hverandre og den sentrale læremiddelsamlingen. PPS organiserer tilbudet og utfører fellestjenester.

    Konklusjon:
    Den kommunale skolebibliotektjenesten skal gi alle skolene i Karmøy et tilbud som vist i modellen over. Dette forutsetter at:
    a) Den kommunale læremiddelsamlingen må tilfredsstille de krav som til en hver tid stilles av læreplanen og andre planer/kvalitetsstandarder fra sentrale skolemyndigheter. Samlingen må omfatte alle nye lærebøker med tilleggsmateriell, oppslagbøker, faglitteratur og læremidler til spesielle undervisningsprosjekter
    b) Læremiddelsamlingen omfatter også oversikter og beskrivelser av ulike undervisningsprosjekter.”Lesebrua” er en slik erfaringsbank
    c) Felles registrering av nye bøker til de enkelte skolebibliotek
    d) Videreutdanning og etterutdanning til skolebibliotekarer
    e) Nettverk for skolebibliotekarer og IKT-ansvarlige som samarbeider om utvikling av skolebibliotekene
    

  • Samarbeid med Folkebiblioteket
    Den kommunale skolebibliotektjenesten har et godt samarbeid med folkebiblioteket gjennom den kulturelle skolesekken. Flere skoler har også spennende prosjekter sammen med den bibliotekfilialen de sogner til. Vi ser imidlertid at mulighetene for samarbeid er mange, og ønsker et organisert samarbeid, i tråd med veiledende retningslinjer for samarbeidet mellom folke- og skolebiblioteket i kommunen (Gitt av Statens bibliotektilsyn og godkjent av Kulturdepartemenetet 22.juni 1995)

    Konklusjon:
    Vi ønsker et godt samarbeid med folkebiblioteket organisert gjennom et kontaktutvalg for bibliotekspørsmål for barn og unge.
    

• Skolebibliotekene
  Skolebibliotekene ved den enkelte skole skal gi et tilbud til alle elever og lærere som er i tråd med læreplaner og de kommunale målsettingene.
  • Romforhold: Areal, tilgjengelighet og utrustningog organisering
  • Tilbud
    Skolebiblioteket skal favne alle typer læremiddel. Læremidlene skal være lett tilgjengelige både for lærere og elever. Et godt registreringsprogram er nødvendig. I "Metodisk veiledning for bruk av skolebiblioteket" blir organisasjonsmodellen under foreslått. Undervisningsbiblioteket, elevbiblioteket, lærerbiblioteket og It-avdelingen er en integrert enhet. Vi tror det er viktig å tenke slik når bøker og annet utstyr skal registreres. Fysisk er det ikke sikkert at hele biblioteket kan være i ett rom. De praktiske løsningene på den enkelte skole vil kunne bli forskjellige både ut i fra romforhold og bruk. Det er imidlertid et mål på sikt at biblioteket skal være et pedagogisk servicesenter sentralt plassert på skolen.
    
    Konklusjon:
    a) Skolebibliotekene i Karmøy skal omfatte alle skolens læremidler, se definisjon av læremidler punkt 3, og organiseres slik at både elever og lærere kan få oversikt og lett finne fram til det materiellet de har behov for
    b) Alle læremidler skal registres i en elektronisk søke- og lånedatabase
    c) Biblioteket skal være tilgjengelig for både elever og lærere hele skoledagen
    
  • Kompetanse
    For å kunne gjennomføre planene for skolebibliotektjenesten i Karmøy og nå de målene vi setter oss, trenger vi lærere med kunnskap om skolebibliotek og forståelse for hvordan skolebiblioteket skal fungere.
    Ansvaret for utvikling av bibliotekfaglig og pedagogisk kompetanse deles mellom skole og kommune:

    Kommunenivå:
    • Nettverk for skolebibliotekarer og IKT-ansvarlige
    • Etterutdanning og videreutdanning av skolebibliotekarer og lærere
    Skolenivå:
    • Brukeropplæring for elever og lærere i bruk av biblioteket, IKT og medier.

    Konklusjon:
    • Alle skoler i Karmøy skal få den kompetansen de trenger for å kunne utvikle skolebibliotekene i tråd med læreplanen og den kommunale bibliotekplanen. Kompetansen kan skolene få gjennom kurs, videreutdanning, veiledning, ekskursjoner og arbeid i nettverk
    • Skolene lager planer og gjennomfører opplæring i bruk av biblioteket, IKT og medier for lærere og elever. Opplæringa skal ha som mål å gi oversikt og gjøre alle til personlige brukere.
    

  • Personalressurser
    Å gi tid til skolebiblioteket er en god måte å bruke ressurser på. Tid til skolebiblioteket er en veilednings-ressurs og støttetiltak til beste for både elever og lærere, og kan i noen grad betraktes som alternativ disponering av støttetimer. Skolebiblioteket legger forholdene til rette for tilpasset opplæring til alle elever, gir undervisning, arrangere kurs og gir veiledning. Se punkt 5.2.3: Tilbud.

    Skolebiblioteket skal ledes av lærer med videreutdanning i skolebibliotek-kunnskap, se punkt 5.2.5: Personalressurser. På store skoler kan tidsressursen deles på flere personer som kan ha forskjellig ansvarsområde, f.eks. skolebibliotekar og IKT-ansvarlige. Skolebibliotekteamet må ha felles planleggingstid.
    På de minste skolene vil det antagelig være mest praktisk og dessuten ressurssparende, at en person dekker alle skolebibliotekfunksjonene og får hele skolens tidsressurs.

    Dette betyr ikke at ansvaret for drift og utvikling av skolebiblioteket ligger hos skolebibliotekaren eller skolebibliotekteamet alene. Den enkelte lærer må også ta dette ansvaret. Når skolebiblioteket fungerer etter intensjonene, er skolebiblioteket utgangspunkt for lærernes undervisningsplanlegging og alle lærerne bruker planleggingstid på skolebiblioteket. Det blir derfor en viktig oppgave å finne fram til samarbeidsformer som involverer alle lærere i den daglige drift og i utvikling av skolebiblioteket.

    Skolebibliotekaren skal være en utviklingsorientert person, og sentral i skolens pedagogiske utviklingsarbeid. Rektor må som skolens leder og den øverst ansvarlige for skolebiblioteket, legge til rette for et godt samarbeid med skolebiblioteket. Dette er viktig for å sikre at alt utviklingsarbeid på skolen samordnes.
    Tidsressursen til skolebiblioteket må innarbeides i skolens rammetimetall, se vedlegg 1: Forskrift for skolebibliotektjenesten i Karmøy.

    Konklusjon:
    a) Alle fulldelte skoler i Karmøy skal ha en skolebibliotekarstilling som det knyttes en grunnressurs på 6 timer til. Stillingen kan deles på flere personer som dekker forskjellige funksjoner. Stillingene skal utlyses internt. Rektor har ansvar for virksomheten. Se for øvrig Arbeidsinstruks for skolebibliotekarer.
    b) For å sikre helhet i skolens utviklingsarbeid, er skolebibliotekaren medlem av skolens plangruppe
    c) Det skal være gjensidig og forpliktende samarbeid mellom skolebibliotekar, ledelse og lærere når det gjelder fagplaner og innkjøp.
    

  • Arbeidsmåter
    Nye læreplaner og krav til kvalitet og resultater forutsetter et skolebibliotek som legger til rette for tilpasset undervisning, fordypning og varierte arbeidsmåter. Alle elever må møte utfordringer og muligheter som svarer til deres egenart og læringsstil. Lærerens rolle er bl.a. å tilrettelegge, veilede og vurdere. Ansvaret for at lærene får opplæring og veiledning i bruk av arbeidsmåtene deles mellom kommunenivå og skolenivå.

    Sentrale aktiviteter og arbeidsmåter i Karmøyskolen:
    a) Læringsstrategier: Elevene skal lære å bearbeide informasjon til ny viten og erkjennelse. De skal lære gode arbeidsvaner, bli i stand til å lete seg fram til og kritisk vurdere informasjon fra ulike kilder
    b) Lesestrategier: Lesing er et nasjonalt satsingsområde. Elevene skal få systematisk opplæring i lesestrategier gjennom hele skoleløpet
    c) Faglig fordypning: Opplæringen skal gi plass for selvstendig arbeid og fordypning i fag. Skolebiblioteket skal gi god tilgang på stoff, gi hjelp og veiledning slik at elevene kan engasjere seg innenfor spesielle områder
    d) Tverrfaglig arbeid / Temaorganisering: I skolebiblioteket møtes fagene. Gjennom temaorganisering får elevene møte skolefagenes innhold i meningsfulle tema. Storyline er et eksempel på slike metoder
    e) Prosjektarbeid: Prosjektarbeid er en arbeidsform der elevene definerer et målrettet arbeid fra ide til ferdig produkt eller løsning. Læreren er veileder og rådgiver. I skolebiblioteket får elevene det materiell og den veiledning som er en forutsetning for å kunne arbeide prosjektorganisert. Læreplanen legger vekt på de praktiske sidene ved opplæringen slik at elevene kan se sammenhenger mellom praksis og teori, handling og kunnskap. I skolebiblioteket kan elevene planlegge, organisere og gjennomføre praktiske arbeidsoppgaver
    f) Skapende aktivitet: Undervisningen skal legge vekt på aktivt skapende arbeid og vitenskapelig arbeidsmåte. Dette krever rikelig tilgang på variert materiell, tid til egenaktivitet og veiledning

    Konklusjon:
    a) Skolebiblioteket ivaretar de funksjonene som legger forholdene til rette for den lærende elev
    b) Skolebibliotekaren har god metodekompetanse. Han /hun legger til rette for bruk av varierte arbeidsmåter og veileder elever og lærere i arbeidsprosessene
    c) Personalressurser til skolebiblioteket og utdanning av skolebibliotekarene er viktige virkemidler for å få til endringsprosesser i skolen som fører til at arbeidsmåtene tas i bruk. Se punkt 5.2.3:Tilbud
    

  • Samarbeidsrutiner
    Gode rutiner for samarbeid mellom rektor / plangruppe, skolebibliotekar, lærere og elever er nødvendig for å kunne utnytte skolebiblioteket i tråd med målsettingene.

    I Karmøyskolen bruker vi følgende samarbeidsformer:
    a) Skolebibliotekaren er medlem av skolens plangruppe, og deltar i det pedagogiske planleggingsarbeidet ved skolen.
    b) Skolebibliotekaren får alle elevgruppenes årsplaner, halvårsplaner og temaplaner. I samarbeid med lærerne samordnes disse slik at kapasiteten på biblioteket kan utnyttes. Med utgangspunkt i planene kan skolebibliotekaren sette opp en årsplan og aktivitetsplan for skolebiblioteket
    c) Skolebibliotekaren og IKT-ansvarlig lager i samarbeid med skolens ledelse en plan for opplæring i bruk av biblioteket, det tekniske utstyret og dataprogrammene. Skolen kan samarbeide med PPS når opplæringen skal gjennomføres.
    d) Skolebibliotekar samarbeider med spesialpedagog om lesestimulerende tiltak, tilrettelegging av tema- og prosjektarbeid for barn med spesielle behov, valg av egnet materiell og innkjøp av lettlest bøker og annet materiell.
    e) Skolens pedagogiske personale og elevene kan samarbeide om å lage retningslinjer for bruk av skolebiblioteket i undervisningen.
    f) Skolebibliotekaren kan samarbeide med elevene gjennom elevrådet, og bl.a. kartlegge elevenes behov og ønsker for skolebiblioteket.