Historikk

Da Karmøy kommune utarbeidet og vedtok den første skolebibliotekplanen i 1997, var dette et nybrottsarbeid i Norge. Mange kommuner hadde kartlagt bibliotekforholdene, mange hadde også vedtatt kommunale standarder for skolebibliotekene. Når det gjaldt plan for den pedagogiske bruken og det tilbudet skole-bibliotekene skulle gi lærere og elever, var vi først ute. Behovet for kommunale utviklingsplaner for skolebibliotekene var imidlertid stort. Vår plan vakte oppsikt i bibliotek- og skolekretser i hele landet og har fungert som modell og motivasjon for andre kommuner.

I 1997, ved innføring av ny læreplan, sto vi i Karmøy overfor et viktig veivvalg: Hvordan kunne vi best støtte skolene i det endrings-arbeidet som L97 fordret? Vi valgte å satse på skolebiblioteket. Skolebiblioteket skulle bli skolens pedagogiske servicesenter der elever og lærere fikk tilgang på materiell og læring og veiledning slik at de kunne arbeide i tråd med den nye læreplanen.
Som et ledd i denne satsingen på skole-bibliotek, ble det oppnevnt et utvalg som skulle utarbeide forslag til kommunal skole-bibliotekplan.

Utvalgets sammensetning var:
Inger Marie Knutsen, Veileder, PS / utvalgsleder
Harald Ottøy, Ped.konsulent, PS
Kjell Olav Leirvåg, IKT-veil., PS
Skolebibliotekarene: Oddrun Bjerkenes Norheim skole og Margareth Tangen Åkra ungdomsskole.
Konsultativt medlem:
Kjell Flotve, Avdelingssjef skole

Det første resultatet av dette planarbeidet var en storsatsing på utdanning av skolebibliotekarer. Også dette var nybrottsarbeid. Karmøy kommune fikk designet sitt eget utdanningsopplegg der Høgskolen i Agder var faglig ansvarlig og Lærerhøjskolen i Danmark en viktig bidragsyter når det gjaldt pedagogisk bruk av skolebiblioteket. Studiet var delvis nettbasert og 30 lærere deltok. Opplegget dannet mønster for det nettbaserte utdanningstilbudet som Høgskolen i Agder tilbyr i dag. Dette er også nevnt i Jubileumsskriftet til HiA ”Kilde til lyst og læring”.

Som resultat av satsinga ble det opprettet en stilling som veileder i skolebibliotek ved PPS. Videre fikk alle skolebibliotek felles registrerings program. Margareth Tangen fikk arbeidet med implementering av programvaren og oppbygging av det kommunale skolebiblioteket på PPS. For skolebibliotekarene har det vært viktig å ha en kommunal veileder som kan gi råd og støtte til den enkelte og arbeide for økt kompetanse og ulike kommunale tilbud til skolene.

Vi har etter hvert fått hevet standarden på skolebibliotekene i kommunen både for utstyr og kunnskap. Når vi vurderer resultatet av satsinga på skolebibliotek, er vi glade for å se at skolebiblioteket har utviklet seg til en positiv institusjon som samler alle elever og lærere ved skolene om leseopplevelser og kunnskapstilegning. Innsatsen har ført til at skolene, i alle fall skoler med tifredstillende romforhold, har fått sitt pedagogiske servicesenter som også er blitt skolens hjerte.

Skolebiblioteket – hva er det?
I læreplanen og i nasjonale og statlige veiledninger og tiltaksplaner blir det brukt mange betegnelser på skolebiblioteket:

- Skolens samlingssted for kunnskap, kommunikasjon og kultur.
- Skolens og læringsarenaens hukommelse
- Skolens hjerte
- Informasjonssenter
- Lokalt læringssenter
- Pedagogisk servicesenter

”Gi rom for lesing” innleder slik om skolebiblioteket: I skolebiblioteket ligger det et stort potensiale for å fremme lese- og informasjons-kompetanse hos elevene. Skole-biblioteket er både kunnskapsarena der ulike typer informasjon er tilgjengelig og en kulturarena der leseglede og opplevelse står sentralt. I praksis er disse funksjonene ofte vevd sammen, eller de utfyller hverandre.

Når vi i denne planen bruker ordet skolebibliotek mener vi:

På kommunenivå:
• En samling av alle skole-bibliotekene i kommunen. 29 enheter knyttet sammen gjennom samme bibliotek-system.

På skolenivå:
• Skolens sentrale informasjonssenter, servicesenter og arbeidssted. Skolebiblioteket skal omfatte alle typer informasjonsbærende materiell, fungere som støtte for all undervisning og gi et tilbud til elevenes fritidslesing. Skolebibliotekets tilbud for øvrig kan være forskjellig fra skole til skole alt etter hvilke funksjoner skolen har utviklet.

Når vi bruker ordet læremidler mener vi alt som tas i bruk i en læringssituasjon:

• Tekster, programvare, lyd, bilder og bøker som er produsert for opplæringsformålAvisartikler, tidsskrifter, spillefilmer, skjønnlitteratur og lignende som opprinnelig har andre formål
• Laborativt materiell

Skolebiblioteket og den lærende elev i Karmøy

Vi tror at et godt fungerende skolebibliotek er viktig når vi vil gi elevene våre en likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæring. Skolebiblioteket kan skape de rammene for opplevelse, virkelyst og fordypning som elevene trenger for å bli aktivt skapende og arbeide vitenskapelig slik læreplanen legger vekt på.

Å utvikle skolebiblioteket er å arbeide både med skolens struktur og innhold:
• Struktur – fordi skolebiblioteket er skolens pedagogiske servicesenter som understøtter læreplanen og legger til rette for tema- og prosjektarbeid.
• Innhold – fordi skolebiblioteket er et sted der elevene får opplevelser, undervisning, veiledning og materiell.

”Skolebiblioteket er en viktig del av en langsiktig utdanningsstrategi, for lesestimulering, leselyst og for økonomisk, sosial og kulturell virksomhet”
Fra forslag til Nasjonal standard for skolebibliotek i grunnskolen