• Systematisk språkstimulering og samarbeid mellom barnehage og skole. Vi utvikler en egen modell for språkstimulering som omfatter kartlegging, verktøy og metodikk. Modellen skal brukes i barnehager og de første årene i grunnskolen.
• Lærende nettverk for alle 1. og 2. klasselærere. For lese- og skriveopplæringa har vi et felles utgangspunktet: I første klasse skal elevene få minst fire økter pr. uke med systematisk opplæring i språklig bevissthet (Jørgen Frost eller tilsvarende). Bokstavinnlæringen skal gjøre bruk av varierte metoder, men med hovedvekt på syntetisk metode.

• Kartleggingsprøver. Disse brukes som utgangspunkt for å tilpasse undervisningen, og fange opp elever som trenger spesielle tiltak. Gode oppfølgingsrutiner skal sørge for at elever får tidlig og god hjelp. Se eget punkt, 4.1,  om obligatoriske kartleggingsprøver og skolenes oppfølgingsrutiner.
• Veiledende leseplaner for de enkelte trinn. Forslag til planer vil bli utviklet i regi av PPS, som en konkret hjelp til lærerne når de skal planlegge undervisningen.
  Planene ligger på nett.
• Systematisk opplæring i lese- og læringsstrategier, og oppøving av informasjonskompetanse (den andre leseopplæringa). Læringsmål for denne leseopplæringa presenteres i egne forslag til leseplan for de enkelte trinn. Se foregående punkt.
• Høytlesing som regelmessig aktivitet på alle trinn. Høytlesing styrker fellesskapet og formidler kultur og litteratur som kan danne basis for undervisningen – men først og fremst ønsker vi å vekke barn og unges engasjement for tekster av ulik slag.
• Lesestimuleringsprosjekter: Alle elever i Karmøyskolen skal hvert år delta i et lesestimuleringsprosjekt for å fremme leseglede og leselyst. Se punkt 4.2, lesestimulering.
• Formidle litteratur og stimulere til leseglede gjennom ”Den kulturelle skolesekken”. Se årsplan for ”den kulturelle skolesekken” der prosjektene er beskrevet.
• Etterutdanning og videreutdanning av førskolelærere og lærere. Kompetansen som barnehager og skoler skal ha, er beskrevet i punkt 4.3.
• Utvikling av skolebibliotekene og utdanning av skolebibliotekarer. Se egen plan for Skolebibliotek i Karmøy.
• Legge til rette for foreldersamarbeid og foreldrenes lesestøtte.
• Samarbeid med Folkebiblioteket.
  
   

Skolene velger egne satsingsområder for bedre leseopplæring som presenteres i skolens tiltaksplan. Satsingsområdene velges med utgangspunkt i kommunal plan og resultater fra kartleggingsprøver. 

Kartlegging og oppfølgingsrutiner 

For å kunne gi elevene tilpasset opplæring, må vi skaffe oss kunnskap om elevenes kompetanse gjennom kartlegging. Vi må vite hva de behersker, alene og med litt hjelp, og hva de strever med. Gode kartleggingsrutiner, samt systematisk gjennomgang og oppfølging av resultatene skal sikre elevenes leseutvikling, og fange opp elever som trenger ekstra hjelp for å utvikle seg videre.  

Ulike former for kartlegging:
·        Nasjonal leseprøve
·        Ulike kartleggingsprøver som fanger opp elever som ligger etter i leseutvikling
·        Ordkjedeprøver, diktater, etc.
·        Elevsamtaler
·        Observasjon
·        Logg 

Oppfølgingsrutiner:

Kartleggingsprøvene skal brukes til kvalitetssikring av undervisningen. Skolene må etablere rutiner for gjennomgang, vurdering, tiltak og evaluering. Rutinene må sikre:

• Vurdering av den enkelte elevs resultat og refleksjon rundt resultatene på årstrinnet. Pedagogiske konsekvenser: tilpassing av undervisning for elevene. Valg av metoder / tiltak for bedre leseopplæring.

• Vurdering av kartleggingsresultatene på barnehage- skolenivå: En gang i året diskuteres resultatene i personalet. Dette gi mulighet for refleksjon rundt skolens leseopplæring. Valg av tiltak for videreutvikling (skolens tiltaksplan). Evaluering av tiltak.
• Gjennomgang av resultatene fra de obligatoriske prøvene med veileder fra PPS.
• Informasjon til foreldrene
• Dokumentasjon av tiltak og metoder som bli valgt for elever som trenger spesielt tilrettelagt undervisning.
• Møter for overføring av  resultatene fra kartleggingsprøvene til lærere på neste trinn, slik at resultatene kan danne grunnlag for videre leseopplæring.
   

Lesestimulering

Sammenhengen mellom holdninger til lesing og ferdighetsnivå i lesing er godt dokumentert. Å stimulere barns og unges leselyst er derfor en viktig oppgave for både foreldre, lærere, skolebibliotekarer og skoleeiere. I skolene må det utvikles rutiner og holdninger som sørger for at leselysten stimuleres gjennom all undervisning. En periode hvert år satser vi på spesielle leseprosjekt. Skolene velger selv prosjekt. Det kommunale skolebiblioteket på PPS har opplegg som skolene kan låne eller vurdere for innkjøp:

4. – 5. klasse: Leselyst

6. – 7. klasse: Grip bok; Inn i teksten

8. – 10.klasse: Bokprat; Teksten i bruk

Grunnkurs: Teksten i bruk; lesekonkurranse

VK 3: Litterært særemne
 

Kompetansen til førskolelærere, lærere og skolebibliotekarer 

Barnehagene i Karmøy skal ha kompetanse på:

• Språkstimulering / skriftspråkstimulering
• Bruk av pedagogisk kartleggingsmateriell, TRAS, oppfølging og iverksetting av differensierte tiltak
• Skjønnlitteratur og faglitteratur, og metoder for å formidle, bearbeide, oppleve og lære av litteratur.

Skolene i Karmøy skal ha kompetanse på:

• Språkstimulering 
• Skriftspråkstimulering og Lesestimulering
• Bruk av pedagogisk kartleggingsmateriell, oppfølging og iverksetting av differensierte tiltak
• Faglig og metodisk kunnskap om leseutvikling og lesevansker. Herunder begynneropplæring og ”den andre leseopplæringa”.
• Ulike organiseringsmåter for tilpasset leseopplæring.
• Skjønnlitteratur og faglitteratur, og metoder for å formidle, bearbeide, oppleve og lære av litteratur.

Lærere i alle fag skal ha kompetanse på:

• Faglig og metodisk kunnskap om leseutvikling. Kunnskap og forståelse for hva lesing er, og hva som kreves av leseopplæringen innenfor de ulike fagene. 

• Bruk av skolebiblioteket i opplæringen: stimulere leselyst og fremme lese- og informasjonskompetansen hos elevene
• Lese- og læringsstrategier

Kartlegging av kompetanse i barnehager og skoler:

Skolene og barnehagene må årlig vurdere sin kompetanse. De melder inn behov og ønsker for tiltak til PPS
 

Tiltak for kompetanseoppbygging:

PPS sørger for tiltak i tråd med skolenes behov. Aktuelle tiltak kan være:

• Kurs / utdanning
• Veiledning
• Ekskursjoner
• Nettverk