Bautasteiner.

Rundt kirken har det stått flere bautasteiner. De er minner fra førkristen tid. En av dem står like ved «kongedøra», portalen i sør. Denne skal ha vært veldig stor, kanskje den største.Vi vet at den ble sprengt sund i en brann i 1698, da alle husene på prestegarden brant ned.

«Jomfru Marias synål» står på nordsiden av kirken  og er 7,2 m høy. Hvor langt den går nedover i jorda, vet vi ikke. Det er en av de høyeste bautasteiner i landet, og det er knyttet mange sagn til denne. Navnet kan komme fra en gammel runeinnskripsjon, som opprinnelig stod på steinen. Den ble tydet slik : «Mikjall Mariu næstr» ( Mikael er nærmest i rang etter Maria ). Ordet «næstr» kan ha blitt feilaktig tolket som  å «neste» (sy).

Derav navnet «synåla». Har den førkristne steinen blitt innviet i katolsk tid til erkeengelen Mikael?

Vi vet at det var mange Mikaelskirker rundt i Norge, bl.a. i Tønsberg, og denne var også en kongelig kollegiatkirke, som Olavskirken på Avaldsnes. Mikkelsmesse er 29.sept. Sankt Mikael er i tradisjonen knyttet til dommedag. Det var han som valgte ut de som skulle komme til fortapelsen eller til himmelrik. Derfor var det mye fokusert på St. Mikael også ved forrige tusenårsskifte. 

Da er det kanskje ikke så rart at det mest berømte sagnet om synåla, er at når den berører veggen, skal dommedag komme. Mange tror at hoggmerkene øverst på steinen er etter prester, som har klatret opp på steinen og hogd litt av den når den kom ubehagelig nær veggen!

Bautasteinen har appellert til fantasien, og folketroen har gjennom århundrene skapt mange andre segner om den, knyttet bl.a. til Olav den hellige.