Det er mange sagn som er knyttet til Olavskirken på Avaldsnes.
Her har vi tatt med et lite utvalg, som også viser hvor sterkt folk knyttet
kirken til Olav den hellige - enda det slett ikke var han som bygde den.
Risen og Avaldsneskyrkja.
For lenge, lenge sidan budde det ein stor, mektig rise på
Utsira.
Han hadde stor makt og rådde over både Utsira og Karmøy.
Då dei arbeidde med å byggja Avaldsneskyrkja, kunne risen sjå
dette frå heimen sin på Utsira. Han skjøna ikkje kva det kunne vera, men
sikkert var det, meinte han, at dei heldt på med noko fanteskap der inne på
nordre enden av Karmøy. Sikkert var det og, at det var han dei ville til livs.
Dei ville nok prøva å ta makta frå han. Men det skulle dei få angra!
Risen sat der ute på Utsira og grubla med det vesle trollvetet
sitt. Han grubla så han reint gløymte maten, og medan han sat der blei den
fanteskapen inne på Karmøy stadig større.
Som den store og mektige risen han var, blei han sint og meinte
at no måtte det vera slutt. Han ville at den eldste risesonen hans skulle få
visa kor dyktig han var.
«Finn deg ein passe stor stein, ta godt sikte og gjer ende på
argskapen!» sa han til sonen.
Riseguten skulle endeleg få visa kor vaksen og dugande kar han
var.Så kasta han steinen alt han orka innover. Men nei, steinen rakk ikkje fram
til Avaldsnes. Han datt i sjøen vestafor Visnes. Der ligg han ennå, og han har
fått namnet Saupsteinen.
Den gamle risen blei sint og tok opp den første og beste
steinen han fann. Så kasta han steinen mot Karmøy. Han kasta steinen med ei
slik kraft at han gjekk tvers over øya og blei liggjande på Austsida. Steinen
kan ein sjå den dag i dag. Han blir kalla Smørsteinen.
Avaldsneskyrkja har sidan fått stått i fred for både riser og
troll. Dei skjøna at mot den nytta det ikkje å fara fram med trollskap.
( Etter Johanne Ferkingstad )
Olav den hellige og de fem jomfruene.
På Norheim, rett under Karmsund-broa, står det
fem høye bautasteiner.
På folkemunne har disse steinene fått navnet «De fem dårlige
jomfruer».
Her skal du få høre hvordan dette gikk til :
Olav den Hellige hadde vært på reise rundt omkring i
distriktet og var på vei sørover Karmsundet. Han tenkte seg til kongsgarden
sin på Avaldsnes, og seilte langs land ved Norheim.
Inne på land stod det fem unge jenter. Da de så båten,
begynte de å vinke og rope til kongen og mennene hans at de måtte komme til
lands.
Men kongen likte ikke dette, og ville ikke la seg friste. Han
ropte strengt tilbake :
«Stå nå der og bli til stein, inntil jeg kommer igjen!».
Og straks ble jomfruene til stein. Og de står der den dag i dag
og ser utover sjøen,
mot Olavskirken på Avaldsnes.
( Etter Lars Svendsen )
Olav den hellige og trollet Sigge.
Et sagn forteller om at da Olav den Hellige ville bygge kirken
på Avaldsnes, fikk han hjelp av et troll eller en haugtusse. Trollet lovet at
han skulle klare å gjøre kirken ferdig på en uke, men som lønn ville han ha
sol eller måne av kongen. Hvis han ikke fikk det, måtte kongen bøte med
livet. Kongen trodde ikke at trollet kunne klare dette og gikk med på avtalen.
Men arbeidet gikk fort fram, og mot slutten av uken forstod
kongen at trollet ville bli ferdig i tide. Trist til sinns red kongen på hesten
sin utover mot Blodheia (Rehaugene).
Da han kom forbi Prinsahaugen, hørte han lyden av barnegråt.
Like etter var det en som sang inne i haugen :
«Ro, ro, liten kinn.
Snart kjeme Sigge, far din,
med sol og måne te badne.»
Da ble kongen glad, for nå visste han hvordan han skulle klare
seg mot trollet.
Neste dag gikk kongen opp til kirken akkurat da trollet holdt
på å legge den siste steinen på plass. Kongen kikket opp på han og ropte :
«Akta deg Sigge -
så du får siste steinen til å ligge!»
Men når troll blir nevnt ved navn av kristenfolk, blir de til
stein. Og slik gikk det.
Trollet raste hodestups ned fra taket og ble stående forsteina
langs veggen.
I dag kaller vi denne steinen for «Jomfru Marias synål».
( Vil du lese mer om denne historien, kan du finne boka « Olav
den hellige og haugtussen » av Odd Henning Johannessen ).
