En mann som fikk stor betydning for Olavskirken på begynnelsen av 1900-tallet, var Fridtjof Øvrebø, som var fra Torvastad. Han var en merkelig mann, selvlært historiker og arkeolog, og i mange år direktør i Torvastad og Skaare Sparebank. Tanken om en ny restaurering av kirken framsatte han i to store artikler i Verdens Gang i 1910, julaften og nyttårsaften.

Ideen fenget fort, og Øvrebø ble med i en komite som skulle utarbeide en plan.

Han var spesielt ivrig for at kirken skulle få et nytt, stort tårn.

Det ble arkitekt Moestues forslag som vant konkurransen om tårnutformingen, og han valgte å gi tårnet en utforming som det nok aldri har hatt, men det har fått en form som passer godt til det gamle kirkeskipet.

Øvrebø var hele tiden aktivt med i komitearbeidet, ikke minst med å skaffe penger. Han ble også med i byggenemda, og han var på sitt siste møte 11. august 1927. Han døde på Stavanger sykehus 1.des. 1927 og ble begravet på Torvastad kirkegård.

Han fikk aldri oppleve å se den kirken han var så glad i, ferdig restaurert med det nye flotte, tårnet. Men som takk for hans store innsats, reiste bygdefolket i Avaldsnes i 1936 en bauta til ære for han, og den kan vi se sør for kirken.