Jakten på et maleri.

Avaldsnes på 1700-tallet, malt i 1779, trolig på oppdrag av daværende sogneprest Carsten Henrik Schanche. Eier : Otto Wiese Moe.

Avaldsnes på 1700 - tallet.
Bilder kan formidle viktig historie. Ikke noe annet bilde fra gamle Avaldsnes gir så mye kunnskap om kulturlandskapet som det motivet hvor maleren har utsikten fra Bukkøy mot prestegården og kirken i vest. Tidligere har bildet bare vært presentert uten farger. Tidsbestemmelsen har vært usikker.
Her kommer fortellingen om jakten på originalbildet. Resultatet av jakten ble en liten lokalhistorisk sensasjon.

«Avaldsnes Kirke Aar 1710»
Det finnes kopier av et bilde med denne tilskriften under. Vi ser folk, husdyr og båter, ruinen av den gamle Olavskirken og prestegårdsbygningen i barokkstil mellom to ruvende gravhauger (Kjellarhaugen og Flaghaugen). Og i tillegg ser vi bebyggelse på Gloppeneset. Her var det gjestgiveri, handelsvirksomhet og tingstove på 1700-tallet og fram til 1860-årene.
Men kan dette motivet være så tidlig som fra 1710?
Jeg har lenge vært i tvil. Flere viktige detaljer tyder på en senere datering.
Lars Skadberg var forsiktig i sin bok Olavskyrkja og kongsgarden på Avaldsnes fra 1950. Han hadde som bildetekst «før 1830-åra», dvs. før restaureringen. Men alle andre publikasjoner har siden brukt 1710.

Da det nye bokverket Kongskyrkje ved Nordvegen skulle lages til kirkejubileet var det viktig å gjengi originalbilder også med farger. Billedjakten begynte sommeren 1999.

Hvor var originalen til «1710 - bildet»?
Huset til Fridtjof og Marie Øvrebø ble for kort tid siden tømt for innbo og løsøre.
En av arvingene ga meg anledning til å se gjennom noen av papirene etter den kyndige lokalhistorikeren. Der fant jeg et interessant notat. Under en svart-hvit kopi av «1710-bildet» hadde Fridtjof Øvrebø notert dette :

« Efter Maleri fra 18. årh. Tilhører Fru Severin Larssen, Kopervik - ætling av Sogneprest Carsten Henrich Schanche (i Avaldsnes 1776 - 1788) som har eiet Billedet. Østfront.»

For en flaks! Men hvem var denne forlengst døde Kopervikfruen?
Min kontakt videre ble lokalhistorikeren Alf Lundberg. Han plasserte straks eieren som enken etter skipsreder Severin Larsen med hus på Treborg i Kopervik. Men det var lenge siden. Etterkommerne var forlengst flyttet fra Kopervik. Hvor var de blitt av? Og hadde noen brydd seg om å ta vare på det gamle motivet fra Karmøy?

Alf Lundberg gikk videre på sin detektivferd. Etter noe tid satte en venn ham på sporet til et av skipsrederens barnebarn, som bodde på Høvik i Bærum. Og en telefon til Otto Wiese Moe ga full klaff : «Maleriet henger her i stuen hos meg over peisen».

Dette er bakgrunnen for at bildet for første gang er blitt gjengitt i farger i det nylig utkomne bokverket. Men ikke nok med det - for historien har fått et overraskende etterspill.

Maleriet viser Avaldsnes i 1779 !
Nå er vi blitt kjent med at Otto Wiese Moe har tatt vare på et brev som foreldrene fikk fra museumsstyrer N. H. Tuastad i 1960. Tuastad viser til et eldre fotografi av maleriet, oppbevart ved Haugesund Museum. Fotografiet var tatt i 1909 ved fotograf Hansen i Skudeneshavn. I venstre hjørne var det skrevet med blekk «Ex pict. 1779».

Men på baksiden hadde navigasjonslærer J.Christie notert følgende :

«Fotografert efter maleri fra 1779, der i den tid tilh. pastor Schanke, Avaldsnes.»

Johan Christie var født på Gloppe. Hans far var Johan Koren Christie, som hadde vært huslærer hos prestefamilien Brun. Christie publiserte avhandlingen «Antiqvarisk-historisk Skitse af Augvaldsnæs» i tidsskriftet Urda III, 1843. Dette gjorde at bl.a. det store gullfunnet i Flaghaugen snart ble kjent « i dannede kretser » og gjorde det historiske Avaldsnes berømt. Navigasjonslæreren i Haugesund skulle være en troverdig informant. Han har sikkert tatt godt vare på tradisjonsstoff som faren har formidlet om Avaldsnes, også om maleriet.

Om å ta vare på familietradisjoner.
Moe har arvet maleriet gjennom mange slektledd fra prestegården på Avaldsnes. Hans mormor i Kopervik fortalte ofte om det merkelige bildet. Det var sognepresten som fikk laget det. Kunstneren er fortsatt ukjent.

På maleriet ser vi en rift i øverste venstre del. Skaden har også sin historie. Det store huset til Severin Larsen i Kopervik ble okkupert av tyskerne under krigen. I et av de mange ville selskapene skal en soldat ha kjørt sin sabel gjennom lerretet. Men det skadete motivet er fortsatt like levende for oss og vel tatt vare på . En familietradisjon har gitt maleriet nødvendig vern og er nå blitt en viktig del av vår felles kulturhistorie.

Aadne Utvik.