Kirkegården har fra gammelt av hatt flere vakre navn :

Symboler.
På mange av gravsteinene kan vi finne fine symboler.

Korset. Dette er kanskje det eldste kristne symbol, og det skal minne oss om Jesu lidelse og korsfestelse. Korset er også et vitnesbyrd om at den som ligger her tilhører den kristne kirke og hørt korsets evangelium, som Jesus sa om seg selv : «Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror på meg, skal leve om han enn dør.» ( Joh.11,25.)

Karmer. En del av de gamle gravene på kirkegården har fine karmer, med blomstermotiv : liljer med tre blader ( treenighet ), roser (salighet, glede).

Urne. Symbolikken med urnen henger sammen med noen ord fra Det gamle Testamentet, i Forkynnerens Bok, kap 12, der det er en del bilder på døden:
« Tenk på din skaper før sølvsnoren slites og gullskålen brister, før krukken knuses ved kilden..». Av disse bildene har den kristne symbolikk bare tatt i bruk krukken eller urnen.

Fakkel og palmegrein. Den nedadvendte fakkel brenner sterkere. Først ser det ut som om den vil slokne, så blusser den opp. Symbolikken er at Guds hånd, som holder vårt liv, bøyer det ned i graven for at det skal blusse opp igjen i det evige liv.
Om palmegrener står det i Åpenbaringen 7,9: «De stod foran tronen .....med palmegrener i hendene». Et tegn på lovprisning og det evige liv.

« Natten ». Dette er en kopi av et marmor-relieff laget av den berømte danske billedhoggeren Bertel Thorvaldsen ( 1768 - 1844 ). Navnet på relieffet er «Natten med sine Børn, Søvn og Død» (1815). Både engelen og barna har lukkede øyne og symboliserer det gamle bildet av døden som en søvn, slik vi finner det i den gamle salmen : «Jeg vet meg en søvn i Jesu navn». Kanskje uglen er et symbol på gravens mørke, som blir lagt tilbake.

Engler. Mange barnegraver har bilder eller skulpturer av engler. Ofte er de inngraverte på steinen eller satt oppå, som små statuer. Kanskje de som sørget tenkte på ordene i Matt. 18, 10 : «Pass dere for å se med forakt på en eneste av disse små ! For jeg sier dere : Deres engler i himmelen ser alltid min himmelske fars åsyn».

Sølvkrans. Seierskransen kjenner vi fra oldtiden. Vinneren av løpet på idrettsbanen fikk en seierskrans om pannen, oftest av laurbær. Apostelen Paulus skriver i 2. Tim.4,7 - 8 : « Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen. Så ligger rettferdighetens krans ferdig for meg ».

Duen. En hvit duen symboliserer Den Hellige Ånd. Dette leser vi også om i Luk.3, der det fortelles om når Jesus ble døpt. I vers 22 står det : «Og Den Hellige Ånd kom ned over ham i skikkelse av en due».

Lys. Det er mange gravsteiner som har bilde av et lys. Jesus sa om seg selv : «Jeg er verdens lys»(Joh.8,12). Lyset som symbol på det gode, Guds vilje, Jesus og hans ord, finner vi overalt i Bibelen.Et fyrlys som lyser opp den mørke leia minner om sangstrofen : « Midt i nattenes mørke blinker som et fyrlys Jesu navn ..» (fra : Navnet Jesus blekner aldri).

Minnesmerket over de falne. Dette ble reist til 700-års-jubileet i 1950, og det er et naturlig samlingspunkt hver 17. mai. Det er laget av en billedhogger fra Kopervik, Nils Bruland. Av alle navnene på minnesmerket er det bare en som ikke var sjømann. Denne har også fått relieffet sitt på steinen, og det er Heming Skre. Han var organist i Olavskirken i 1920-årene,og flyttet senere til Bergen, der han var aktivt med i illegalt arbeid under krigen.Han ble arrestert av tyskerne og sendt til Tyskland i konsentrasjonsleir, der han døde. Heming Skre var dikter, og på minnesmerket står første verset av hans nasjonalsang:

« Å Noreg, vårt land, å Noreg vårt folk.
Me gjev deg på ny ein storsogebolk.
Til ærefull odling me vigslar vårt blod,
med vårmaivilje og soljuni-glod ».

Avdukingen av minnesmerket var et av de store innslagene under jubileet i 1950, der det både var hilsen av fylkesmannen, korsang og korps. Symbolikken gir tydelig beskjed om distriktets sterke tilknytning til sjøen.