Kvernhuset i Melstokkebekken - Stokkastrand, Karmøy

Kvernsteinene slik de stod da vi fant dem i 1988.
Dene ene steinen har inngravert FB4444.

Slik så det ut da vi begynte arbeidet.

Kvernkallen ble produsert av en furustokk på
400x400x2500 mm på skolens sløydsal.
Den har 12 blader.

Kvernen går fort når bekken er i flom.
Vannforbruket er 100-150 l i sekundet.
Kvernen utvikler mellom 4 og 7 hk

Kvernhuset slik det står i dag.

Bakgrunnen for at arbeidet med gjenoppbygging av kvernhuset kom i gang var et natursti arrangement på Stokkastrand skole høsten 1988, der en del av løypen var lagt langs bekken. Vi kom over et par med kvernsteiner som vi syntes skolen burde ta vare på, da temaet på skolen denne høsten var nærmiljøet og hvordan folk levde og arbeidet i bygda i gamle dager. Rektor ved skolen, Bjarne Stornes, spant videre på tanken, og i samarbeid med foreldrerådet ved skolen ble undertegnede oppfordret til å dra i gang en dugnadsgjeng for å prøve å gjenreise et av de 7 kvernhusene som skulle ha ligget langs bekken.

Skolens interesse i saken var at huset kunne brukes i undervisningssammenheng.

En del undersøkelser langs bekken førte til at alle de 7 gamle kvernhustuftene ble funnet. Under denne befaringen fant vi ytterligere to sett kvernsteiner. En av tuftene, som bare ligger et par hundre meter fra skolen ble valgt ut, og arbeidet med gjenoppbygging av huset som engang hadde stått på den nå nedraste grunnmuren kunne påbegynnes. Det skulle imidlertid vise seg at arbeidet kom til å ta lengre tid enn vi hadde trodd da vi optimistisk startet opp.

Kommunen ble kontaktet og vi søkte og fikk midler til å starte opp arbeidet med. Karmsund Folkemuseum ble også kontaktet og var villig til og bidra med tegninger og annen teknisk bistand. Museumshåndtverker Paul Baardsen har laget skisser av både kvernkall, og selve kvernhuset. Han har også deltatt i selve restaureringsarbeidet.

Teori om hvordan et kvernhus skulle se ut, og hvordan det teknisk skulle fungere ble anskaffet.

I disse beskrivelsene stod det at ca. 80 % av kvernsteinene som ble benyttet i Norge ble produsert i Sælbu, der slik produksjon var storindustri i forrige århundre. Her ble ikke bare kvernsteiner produsert for det norske markedet, men også for eksport til både Sverige, Sovjet og sågar USA.

I to av kvernsteinsparene vi hadde var det risset inn F B og et firesifret tall. En telefon til kulturkontoret i Sælbu bekreftet at kvernsteinene vi hadde funnet langs Melstokkebekken var produsert der og solgt av kvernsteinshandler Fritjof Birch som mellom 1870 og 1880 solgte 6000 kvernsteinpar. Kvernsteiner ble også tilvirket lokalt, og fortsatt kan man se en halvferdig kvernstein ligge uthogget i fjellet nord for innseilingen til Røyksund på østsiden av Karmsundet

Historisk sett har vannkraften i flere hundrede år drevet bekkekverner både på Karmøy og ellers over hele landet. De små kvernhusene, eller kallkvernene, ble bygget i de fleste bekker der vannføringen var stor nok, og der det var behov for å kunne male korn til mel. Selve «kallen» er betegnelsen på det vertikalakslede drivhjulet, som driver kvernsteinen rundt.

Som mye annet kommer selve kvernteknologien fra Asia, nærmere bestemt fra fjellstrøkene i Nord -India, under Himalaya. Her var kallkverner i bruk allerede før vår tidsregning. Mot vest ble kunnskapene spredd via handelsveiene mot Europa og videre til de skandinaviske land. Når teknologien nådde Norge er usikkert, men at vikingene brakte den videre til Færøyane og Skottland er sikkert da betegnelsen derover fortsatt er «The Norse Mill».

Det første skriftlige bevis for at man benyttet vannkraft til maling av korn her i landet er et pavebrev fra 1209. Dette er stillet til klosterbrødre på Hovedøya (Oslofjorden), i brevet gis rettigheter til fiskerier og møller.

Hva så med Karmøy ? Det er trolig at teknologien kom tidlig også hit, tatt i betraktning den sentrale beliggenhet langs handelsveien Karmsundet. I bygdebok for Karmøy, Stangaland og Kopervik står følgende i kapitlet om Midtstokke, (sitat):

«Aker og eng må ha vore på Midtstokko i minst halvanna tusen ar. Første gong vi får noko nærare kjenskap til åkeren, er i matrikkelen frå 1668. Da' heiter det om Midtstokko at garden var ei «hielpelig korn jord» og at dei sådde ti tønner korn der. Og det er nemt «kvernsted til fornødenhet. » Kverna låg vel da som seinare i Mellebekken. Kvednavika nede ved Karmrmsundet fortel framleis om dette. I 1723 er det til og med nemnt heile 3 bekkekvernar på Midtstokko, og ved skifte etter Peder Jørgensen frå 1776 er det nemt at han hadde vore eigar av, ei halv kvern med kvernhus. Kven den andre eigaren var, er ikkje sagt, men truleg var det ein av dei andre brukarane på' garden. Kvernfalla på Midtstokko har truleg vore så gode at folk frå andre garder har fått male kornet sitt der frå langt tilbake i tida. »

Likeledes star det i boken «Norges bebyggelse» i kapittelet om Stangeland kommune, sitat:

«Når kornet var kommet i hus tok treskinga til. Siden måtte kornet turkast og malast. I den eldste tida knuste dei kornet med handstein. Seinare fekk dei seg handkvern, og då dei lærte å nytta vasskrafta, laga dei seg vasskall til å drive kverna. Ved alle bekkar i Stangeland har det vore kvernhus. Sume stader var det sett opp fleine. Ved Midtstokkebekken var det såleis 7 kvernhus. Ein av kvernane var i bruk like fram til 1900-åra. »

Fortsatt er det folk i bygda som husker at noen av kvernhusene i Melstokkebekken, eller Kvednabekken som bygdafolket selv kaller den, stod da de vokste opp. Men i vårt århundre overtok de elektrisk drevne valsemøllene jobben kvernhusene tidligere hadde gjort, og de gamle bekkekvernene forfalt og raste sammen. På landsbasis regner man med at det i 1830 årene var ca. 30 000 bekkekverner i Norge. En omfattende opptelling av kallkverner i 1917 endte opp med sluttsummen 8210. En lignende undersøkelse 1 1927-29 fikk resultatet 6934. Aktiviteten rundt Melstokkebekken i forrige århundre og tiden før det må imidlertid ha vært ganske stor, det vitner antallet kvernhustufter om.

Melstokkestemmen som er en oppbygget demning mellom Melstokkevann og kvernhusområdet, var også en del av kvernhus systemet. Det var viktig å ha nok vann når kornet var tørt og alle skulle male. Var det en tørr høst, kunne man benytte stemmen til å forsyne kvernhusene med tilstrekkelige mengder med vann, slik at kornet kunne males før vinteren satte inn.

At aktiviteten rundt Melstokkebekken kan ta seg opp igjen er det nå muligheter for, ettersom kvernhuset nå er fullt brukbart. Meningen er at skoler og andre interesserte nå kan besøke kvernhuset. Og hvis værgudene har sluppet ned tilstrekkelige mengder vann, også har mulighet for å se kverna i bruk.

Dugnadsgjengen som har bygget opp kvernhuset har bestått av følgende; Bjørn Johannesen, Harald Knutsen og undertegnede.

Hvis noen ønsker å ta kvernhuset nærmere i øyesyn er det bare å gå ned til sjøen bak skolen på Stokkastrand 3 km. sør for Kopervik. Huset ligger ca. 200 m sør/øst for skolen, og ca. 150 m fra sjøen. For ytterligere informasjon vedr. Kvernhuset kan man kontakte Stokkastrand skole tlf. 52812240 eller  Arne Bratland på telefon 52 85 14 46.

Kvernsteinsdriften i Selbufjellene